DRIT I RUCCOLA'N

Oh holy friday, we meet again.

Hva skal jeg si? Uka har vært røff. Vi snakker blod, svette og en god del tårer. Eldstemann har som tidligere nevnt skadet tennene sine, og uka har båret preg av det naturlig nok. Men hun er heldigvis bedre nå. Minstemann dro på seg en solid forkjølelse forrige helg, som nå i tradisjon tro er ført videre til samtlige medlemmer av familien.

Det jeg ønsker å sette fokus på i dagens innlegg er rett og slett middag. Jeg er en middagsperson. Jeg elsker mat, om det er morgen, middag eller kveld for å si det sånn. Og det er jo også en av mine største lidelser i dette livet. Jeg spiser selvom jeg kjenner at kvalmen siger på, og derfor ser også kroppen min mer ut som en fjellovergang enn noe annet.

Men det er spesielt en rett, en rett som jeg er meget god på å tilberede, som jeg syntes at fortjener litt mer heder og ære enn den har.

Spagetti a la Capri. Nemlig.

I fare for å bli slaktet av foreldrepatruljen, så velger jeg allikevel å sette fokus på denne hermetikkboksen. Jeg serverer gladlig dette til mine barn, og er det noe som faller i smak så er det jammen den smørja der. Altså, hva er det å ikke like?

Pasta  - innafor
Pølser - innafor
Kjøttboller - innafor

Altså, dette er jo de fleste barns yndlingskombo av matretter. Så hvorfor får jeg tvilsomme blikk fra andre mødre i butikken når jeg "fyller" vogna mi med hermetikk? Er det liksom ikke bra nok fordi det ikke tar 2,5 time å lage? Kom ikke her og si at dere ikke kjenner på fristelsen av å bare slenge litt spagetti ala capri i ei gryte, 5 min på full kok og vær så god? Blide og glade barn som kan boltre seg i en herlighet av en rett. Jeg syns det må være helt greit å innrømme at man fra tid til annen tyr til dette produktet (eller andre hermetikkprodukter, lys lapskaus er veldig godt).
Og man er ikke dårlig foreldre av den grunn. Tommel opp for hermetikk!

Her om dagen hadde jeg stått i over en time og laget middag - hakket opp, skrelt, stekt og kokt etter alle kunstens regler. Jeg var svett når jeg var ferdig. Ble det måltidet satt pris på tror dere? Hadde vi en hyggelig familiemiddag preget av ro, harmoni og lykke?
Nei. Det så ut som om IS hadde vært innom.

Nå er riktignok dette bildet oppned, men legger dere godvilja til så ser dere hvor den middagen havnet.
Og da tenker jeg tilbake på de gangene jeg har servert Spagetti a la Capri;  det har ikke vært en bit på gulvet!
De sluker det på lik linje som jeg sluker sjokolade - vi lar ingenting gå til spille!

Få opp øya folkens, gi etter for hermetikken og drit i ruccola'n.

Det skal også nevnes at i skrivende stund så står det faktisk en gryte fårikål og godgjør seg på vårt kjøkken. (Bare sånn at dere ikke tror at vi lever på hermetikk). Jeg fikk nærmest slag da jeg så at fårikålkjøttet endelig lå dandert i kjøledisken i dag. Jeg heiv meg over det som om det skulle vært vann i en ørken.
Så nå sitter'n Glennebass og mildt sagt fråder borti sofakroken her og venter på at jeg skal bli ferdig med dette innlegget så vi kan stupe oppi den gryta.

Så da gjenstår det bare for meg og ønske dere alle en spektakulær fredagskveld.

Tuddelu fra Brøytefrua


 

4 kommentarer

Doc&Dask

08.09.2017 kl.20:21

Åh, den boksen der er sjelden vare! Her i huset nektes det både grandis og a la capri, bare eg som liker det, så det blir når gubben jobber seint eller er bortreist.. :p

Ei_heks

09.09.2017 kl.01:52

LOL

Leste overskriften med et lykkelig smil. Endelig noen som hadde skjønt det! <3

Men så kom hermetikken, nei takk! :'(

Morsomt skrevet innlegg. Ha en super dag i morgen. :)

ragnhildur

25.09.2017 kl.14:12

Fantastisk blogg ! fortsett å skrive :)

Brøytefrue

25.09.2017 kl.16:13

ragnhildur: Tusen takk!

Skriv en ny kommentar

Brøytefrue

Brøytefrue

30, Røyken

Lubben, delvis positiv og stort sett alltid en smule stressa jente fra Spikkestad aka Spike City. 86 modell, men føler seg for øyeblikket klar for pensjon. Gift med min kjære Glennebass, som kjører traktor, gravemaskin, brøytebil, lastebil... You name it! Mamma til verdens beste jenter på 1 og 3 år. Sistnevnte er hardt rammet av trassalder, og la mama er ikke særlig god på å takle disse utbruddene. Bor på småbruk, har noen kjempehappy høner som bare går rundt å driter og ikke veit hva det vil si å legge et egg. På tunet rusler det også noen harmløse hester som veit å skvise hver ekstra krone jeg har ut av lommeboka. Livet er preget av harmoni, indre ro og velvære. Eller hvis jeg skal være helt ærlig så veit jeg ikke hva noen av de tingene er. Stress, fedme og søvnløse netter er heller ting som går igjen.

Kategorier

Arkiv

hits