KAMPEN OM SENGA

Og du hellige søndag, i dag har du jaggu vært seig.

Vi var på fest i går. Bygdefest. Det er det værste og beste som finnes på en gang. Det er helt supert her utpå landet når det skjer litt festligheter. Da kommer alt som kan krype og gå, og vi samles på et avsperra område. Det er topp stemning, og man kjenner noen for hver meter man går. Man kan jo ikke annet enn å bli i storslaget. Og det er nettopp det som er så fælt. Man bare kjører på og skåler i vei, for man er jo så innmari glad. Det må jo gå galt, ihvertfall for oss småbarnsforeldre som er ute ca 2 ganger i året.
Vi hadde fått lurt a svigermor til å sitte barnevakt, og vi var ekstremt happy for å kunne dra på oss noe annet enn joggebuksa, og sprade bortover veien. Det vi ikke kom på før litt utpå var jo at; ja, vi har barnefri i kveld, men i morgen tidlig kl 06.00 så har vi absolutt ikke det.

Glenn hadde trekt det korteste strået denne helgen, han skulle nemlig stå opp med ungene i dag. Og jeg var fast bestemt på å ikke gi fra meg den muligheten til å få sove en ekstra time. Så stressnivået mitt blei rimelig høyt da jeg skjønte at han hadde falt for fristelsen av å kjøre i seg shots inne i baren. Jeg gikk inn og prøvde å stikke kjepper i hjula for den fuktige situasjonen som utspilte seg der, hele tiden med bilde av meg selv under dyna en søndagsmorgen. For å kunne sove litt ekstra, helt aleine i senga, det er gull verdt og det var jeg villig til å kjempe hardt for.

Jeg veit ikke hvordan det gikk videre inni baren, men jeg flakset ut foran scenen og lot meg rive med at fatter'n og bandet hans som sang herlige coverlåter. Go fattern! Jeg skjønte da at jeg var nok ikke helt uten promille selv, men herregud så moro a gitt. Jeg følte meg fri som en kjøttmeis og tenkte at morgentimene lå laaangt fram.

Det gikk jo som det måtte gå. Vi våknet med et brak, og Glenn var blodsprengt i øya. Men jeg rikka meg ikke fra den senga. Nå gjaldt det. Jeg skjønte at han prøvde samme taktikk som meg, men forgjeves.
Hvis han ville ha meg ut at den senga så måtte han ha ringt brannvakta for assistanse. Glenn innså at slaget var tapt, og han har vært muggen i hele dag. Relativt dårlig stemning. Men jeg fikk meg 1,5 time med herlig kvalitetssøvn, og det trengte jeg.

Og for å være helt ærlig så er det jo en investering for Glenn at han lar meg sove. Kvinnfolk uten søvn er vel ikke akkurat ettertrakta.
 

Nå er søndagen på hell, og en ny uke står for tur. En ny uke med slitne barnehagebarn, trassaldershow, forkjølelser og diverse. Man kan jo ikke annet enn å kjenne energien krible i kroppen. I morgen er det en stor dag, Glennebass har tross alt gebursdag, og jeg akter å gjøre dagen til en magisk opplevelse.

Ha en strålende søndags aften alle sammen. Personlig skal jeg trøkke i meg 200 gram melkesjokolade og late som om det er helt greit.

Tuddelu!

 


 

Én kommentar

sissel

03.09.2017 kl.22:32

Godt skrevet .

Vil du ta turen innom meg og les kveldens innlegg Å bli forstått `

Fra Sissel

Skriv en ny kommentar

Brøytefrue

Brøytefrue

30, Røyken

Lubben, delvis positiv og stort sett alltid en smule stressa jente fra Spikkestad aka Spike City. 86 modell, men føler seg for øyeblikket klar for pensjon. Gift med min kjære Glennebass, som kjører traktor, gravemaskin, brøytebil, lastebil... You name it! Mamma til verdens beste jenter på 1 og 3 år. Sistnevnte er hardt rammet av trassalder, og la mama er ikke særlig god på å takle disse utbruddene. Bor på småbruk, har noen kjempehappy høner som bare går rundt å driter og ikke veit hva det vil si å legge et egg. På tunet rusler det også noen harmløse hester som veit å skvise hver ekstra krone jeg har ut av lommeboka. Livet er preget av harmoni, indre ro og velvære. Eller hvis jeg skal være helt ærlig så veit jeg ikke hva noen av de tingene er. Stress, fedme og søvnløse netter er heller ting som går igjen.

Kategorier

Arkiv

hits